Kredittkort og forbrukslån – historie og fakta

Kredittkort og forbrukslån dukket opp i den vestlige verden omtrent samtidig som introduksjonen av forbrukerelektronikken. Det første kredittkortet kom til Norge på begynnelsen av 70-tallet. American Express var aktøren. De helt store praktiske fordelen lå fortsatt noen år frem i tid: kun et fåtall butikker støttet bruken av denne typen kort. Den tid er omme. I Norge er det i dag 2,4 millioner kredittkort i omløp. Visa og MasterCard utgjør majoriteten av disse kortene, hvorav begge to har nær universell støtte i norske betalingsterminaler. Mange bruker VISA-kortet sitt kun som et vanlig betalingskort uten å benytte seg av kredittkortsfunksjonen det også har. De fleste bankkort i Norge i dag blir utstedt som VISA-kort. Kortet har da et spesifikt nummer for kreditt på fremsiden av kortet. Sammen med en tresifret CCV-kode tillater dette nummeret netthandel. Undersøkelser viser at dette er en praktisk og grei ordning. Spesielt gebyrfrie kredittkort faller i favør hos kundene. Mange vil hevde at det er en flytende overgang mellom kredittkort og forbrukslån.

Forbrukslån har lenge vært vanlig finansieringsmetode i USA, og har den seneste tiden også blitt utbredt her til lands. For 30 år siden var det få som noe forhold til forbrukslån, men nå kan alle og enhver forklare hva et forbrukslån er. Man ser det på TV, i postkassa og på butikken. Når man kjøper en ny, flott og kostbar TV, får man ofte tilbud om man skal ha den på avbetaling. En slik ordning kan man gjerne kalle en slags form for et forbrukslån. I en slik situasjon er det mange som velger denne løsningen, fremfor å måtte utvide et stort pantelån for å få råd til personlig forbruk. En stor skilnad på et forbrukslån og et pantelån er at et forbrukslån er et lån uten sikkerhet.

Jeg skriver om lån uten sikkerhet, forbrukslån og kredittkort.

Kilde: ArtikkelKatalogen.com

---

Artikkel innsendt av: olakarlssen, 27.08.2010 kl. 23:22
Totale visninger: 80, antall ord: 319

Nettstedeiere kan benytte denne artikkelen vederlagsfritt så lenge artikkelen holdes uforandret og lenker forblir aktive og klikkbare. Du må også oppgi Kilde.

Brudd på retningslinjene eller opphavsrett kan føre til ubehagelige erstatningskrav.